Nok en uke har gått og det skjer stadig noe. Med tre brukne ribbein var det endelig på tide at snekker´n fikk litt fri. Dvs fri i den forstand at han var nødt til å ta med seg dronningen ut på tur. Ikke en veldig lang tur, men lang nok til at jeg fikk lufta fjøra og fikk se noe annet enn husets fire vegger. Mine egne muligheter til å farte rundt er dessverre litt begrenset om dagen siden jeg har noen fantastiske krystaller som farter rundt, og som gjør hverdagene ekstra spennende når verden er mer opp enn ned.
Luftetur
Turen gikk til Kristiansand. Inn og ut av butikker og showroom for å se på kjøkken, dette har som tidligere nevnt, vært en liten utfordring, men etter å ha sett på, tatt på og diskutert, kom vi faktisk fremt til en løsning vi begge kunne leve med. Snekker´n ville ha firkantet kjøkkenvask, jeg ville ha en rund vask. Ikke de største utfordringene i hverdagen tatt verden i betraktning. Jeg ga meg på den runde vasken hvis jeg fikk vask i gull, og etter litt nøysom tenking ble ønsket innvilget, og jeg smilte bredere enn skjæra på tunet.
Møbelvarehus er stas å rase rundt i. Snekker´n fikk testet hver eneste madrass over 50 000 kr og kunne gladelig konstantere at sengen med automatiske bevegelser i alle ender er den som står høyest på ønskelisten. Med det for øyet at dette visstnok var den siste sengen vi trengte i dette livet var det flere argumenter som talte for, enn mot. Jeg vil heller ha nytt kjøkken så «gæmlis» sengen med eget heisestativ får vente. Hvertfall til badet er tørt og komfyren er i hus. Siden det som sagt blir vanskelig å lage all maten, om noe, på en skarve primus. Jeg tenker det er bedre å spise godt enn å sove godt. Sove kan vi gjøre hvor som helst, lage mat derimot, bør skje på kjøkkenet, med gull vask selvsagt.
Ikke nok med at snekker´n ønsker seg seng med «heis», han ønsker seg også en lenestol faktisk. En lenestol han kan legge seg tilbake i og nyte noe godt i glasset. Et øyeblikk følte jeg at jeg var på tur med en godt aldrende mann.
Snekkern på musejakt
Etter en lang og ikke minst artig dag kom dagen da snekker´n måtte føre tilsyn med hytteplassen i Gjøvdal. Full av mot og begeistring satte han kursen mot de dype skoger. Med seg i sekken hadde han musemidler i all mass. Mest for å være på den sikre siden. Det var allerede satt opp noen feller ved forrige visitt og han regent med at de hadde gjort jobben. Akk så feil kan man ta. I det han ankommer fristedet er det nesten så han ser discolys og små grupper med fest deltagere med pels og store ører.
Inn i musekaoset var det en liten rakkar som ikke rakk å gjemme seg i det snekker´n stampet inn. Den lå stille og holdt pusten og håpte den ikke skulle bli oppdaget, men det blir den nok blå for. Dens dager er nok straks talte skal jeg tro snekkern´s iherdige arbeid som musejeger.
En grusom invasjon i alle rom og i alle kriker og kroker. Det har aldri noengang vært så mange mus der som nå. Snekker´n ringte oppgitt og fortvila, og ikke så reint lite forbanna, som kun en sørlending kan bli. Musene har hatt alene hjemme fest i et omfang vi faktisk ikke trodde var mulig. Fortvilelsen kunne høres i stemmen til den som regel så sindige og fattede snekker´n. De har spist og gomlet i seg absolutt alt.
De lå stille som mus (!) når Snekker´n tok fatt på arbeidet med å komme litt i hakk. Noen pledd skulle brettes sammen og det er rart hjertet til snekker´n fortsatt slår, for ut tøt det mus i hopetall. De løp over sofa, sko og allverdens. I pleddet var det en invasjon man sjeldent, eller aldri, har sett maken til. Det stopper bare ikke med skadedyr som kommer vår vei. Snekker´n hadde et svore strev med å holde gnagerne unna og kunne greit konstantere at det ikke var denne musejakten som stod høyest på ønskelisten.
Dette var ingen spektakulær tinder date med «jente 23» sveip opp eller ned. Dette var ei heller ei luremus som satt på gjerdet og ventet for å lure til seg litt oppmerksomhet for deretter å snu ryggen til og la alle stå igjen med uforurettet sak. Nei, dette var ondskapsfulle små kryp som pilte over alt, som la igjen følelsen av å ha blitt brukt, spyttet på og tråkket på. En invasjon av hårete, raske og altspisende kryp. Snekker´n kunne fortvilet konstantere at musejakt var ikke det det engang var, selv om alderen ikke er den værste for øyeblikket. Selv om tre brukne ribbein mest sannsynlig hadde satt en stopper for de store utskeielsene er jeg glad musejakten foregikk i de dype skoger og ikke på et festlig arrangement med «jente 23». Sånn sett håper jeg ribbeins bruddene varer en stund.
Det fremtidige hjem
Dronningen må jo i tillegg til å luftes også få muligheten til å beskue det fremtidige hjem, og snekker´n kjørte den halvt invalide samboeren sin ut på det som nå sees på som en byggeplass. Men det er utrolig hva som blir gjort, og det går sakte, men sikkert fremover. Snekker´n får skjult strøm, og det innvendige taket er på plass. Krypdyr av ymse slag som kunne kvalifisert til å være en omvisningspark for langbeinte, hårete og slibrige kryp ser ut til å ha pakket snippesken og spasert samme vei ut som de kom inn. De har nok forstått at vi har kvalifiserte midler som vil gjøre hverdagen deres mer enn vanskelig.
Vannet i kjelleren fortetter å sige inn, særlig ettersom han over oss har bestemt at vann er viktig, samt med et aldri så lite forsøk på å drukne en stakkars snekker i mer arbeid enn nødvendig. Snekker´n derimot ser fortsatt lyst på saken og har lurt inn en såkalt hevert. En liten vannslange som ligger og duver i litt sølevann i det som jeg fortsatt håper skal bli et lekkert bad, gjerne til jul. Om det ikke det går i orden er jeg ikke veldig vanskelig og skulle nok klart og gjøre meg ren i en staselig gullvask, selv om den befinner seg på kjøkkenet. Med mine skarve 160 cm hadde det nok gått riktig så greit, men det hadde nok ikke vært særlig grasiøst. Med ben som såvidt rekker ned hadde det nok blitt særs strevsomt å vaske stuttlubbene, men hva gjør man ikke for litt utsikt?
På vei hjem skinte det gjennom med en vakker regnbue og jeg kjente barnslig iver etter å stoppe og se etter både gull, glitter og alver. Men etter litt nærmere ettertanke fant jeg ut at jeg har alt jeg trenger, og er heldigere enn mange, og mitt gull har jeg rundt meg hver dag.
Ønsker alle en riktig god uke. Gled deg over det du har, og jobb for det du ønsker deg, en dag av gangen med steg for steg 🙂
