Du vet følelsen når det kribler i kroppen og hjerte blir på en måte overfylt av takknemmlighet og glede, på en slik måte som alltid blir vanskelig å forklare. Du bare vet at en epoke er over mens du er på vei inn i ny en. Det er med ambivalente følelser. Du er usikker, men glad, og kjenner at hver fiber i kroppen din sier at dette er riktig, dette går bra. Akkurat «sånn» har min siste uke vært. Ambivalent, men glad.

Huset med sjel, sjarm og hjerte

Jeg bor på sørlandet. Stedet hvor solen alltid skinner og livet leker i sakte dans. Jeg bor i et nydelig lite sørlandshus med sol hele dagen, kort avstand til alt. Jeg kan spasere akkurat dit jeg vil, når jeg vil, uten å være bekymret for hverken trafikk eller klokkeslett. Livet går i en sakte, deilig dans.

Når jeg kjøpte huset jeg nå bor i gikk jeg ganske høygravid med sønnen min. Jeg bodde i en liten leilighet og kjente på at det var viktig å få kjøpt meg noe større, i sentrum. Jeg hadde hørt om et ungt par som bodde i «gaten min» som vurderte å selge fordi de skulle bygge. Jeg har alltid tenkt at man får ikke noe hvis man ikke spør. Som sagt så gjort. Jeg «banket» på døren og forklarte at jeg ønsket å kjøpe hjemmet deres. Og siden jeg hadde hørt at de vurderte å bygge lurte jeg på om ikke de kunne begynne å bygge, typ NÅ. De hev seg rundt og jeg fikk huset jeg ønsket meg. Det hører til historien at jeg var relativt tungt høygravid, varm, full av vann og alltid litt kvalm, så jeg fremførte nok mitt ærend veldig tydelig, men jeg ble mottatt med åpne armer og massevis av gode ord.

Jeg pusset opp sammen med andre høygravide venninner. Vi malte veggene, kom borti med magen, og måtte male over igjen, og slik holdt vi på til alt var gjort.

Lillegutt kom til verden og jeg var verdens lykkeligste i mitt drømmehus på sørlandet. Og det er virkelig så idyllisk som du ser for deg. Solen går ned i dyprosa skyer og vinden er alltid lun.

Vi har gjort mye på huset denne våren. Jeg fikk endelig min etterlengtede terrasse som ble hundre ganger finere enn hva jeg kunne forestilt meg. Den har sol hele dagen og jeg har tilbrakt timer i solen, og i mitt oppblåsbare boblebad til stor glede og fryd.

Det er aldri enkelt når nye epoker er i ferd med å ta plass i livet. Jeg hadde ikke planlagt å kjøpe nytt hus. Jeg var egentlig veldig fornøyd der hvor vi er. Vi kan spasere ned til bryggen å spise middag hvis vi vil det. «Ungen » kan løpe hjem å spise for så å løpe ut til kompisene sine igjen. Han kan gå akkurat dit han vil uten at jeg trenger å engste meg (selv om jeg selvsagt gjør det likevel) Men det var noe med dette at det er tross alt barndomshjemmet til ungen min, og vi har hatt mange fine år i huset til nå, og nå skulle jeg selge det. Det satt langt inne, men valget var tatt, nå måtte jeg bare stå siste etappen ut. Jeg legger huset ut for salg. Interessenter kommer og de går, noen faller av lasset underveis og andre kommer til. Jeg selger et hus som jeg har mange minner til, og det sitter hardt inne. Jeg ønsket meg inderlig noen som kunne bli like glad i huset som jeg er. Noen som vil fortsette jobben jeg, og vi har gjort. Noen som ser den samme sjarmen som jeg gjorde den gangen for 13 år siden.

Salget

Jeg var raskere ute enn megleren min, vi tok det hele veldig med ro, men jeg ville bare «sjekke» markedet, og plutselig en dag ringer telefonen med den søteste «damen » i andre enden. De hadde hørt at huset mitt var for salg og de ville gjerne komme å se. Vi avtalte dag og familien kom innom fra Tigerstaden. Jeg møtte dem i døren og der kom hun med en pose med nybakte rundstykker ( som jeg forøvrig aldri har smakt maken til, noensinne) et glass med pesto og en nydelig eplemost. Jeg, som er selgeren, var allerede solgt. Huset og jeg fikk besøk av noen som genuint likte huset like godt som jeg gjør. Og nok engang kjente jeg det i margen av kropp og sjel når de på stående fot spurte pent om jeg ville overlevere huset til dem. Med tindrende øyne stod de der og jeg var solgt, og huset ble solgt, der og da. Det føltes så riktig og virkelig godt.

En ny familie skal inn i hjemmet vårt, og jeg håper inderlig de får like mange gode stunder som jeg har hatt. Det kan med sikkerhet sies at huset er overfylt med gode energier og jeg ønsker de nye eierene hjertelig velkommen 🙂

…og til dere andre der ute : Jeg ønsker dere en strålende uke, og husk at «dagen kan romme mye før solen går ned.»