Det skjer stadig fremskritt på huset, gudsjelov. Det skjer nok til at vi kan ta noen avgjørelser. Det føles selvsagt godt, men nå skal vi bestemme kjøkken. Ja, VI! Jeg liker meg godt på kjøkkenet og det er stort sett jeg som lager maten. Ikke fordi snekker’n ikke gidder, men fordi jeg liker å gjøre det, også gjør ikke snekker´n det slik som jeg synes det burde gjøres. Da ryker det fort en overledning hos meg og det er veldig vanskelig å skjule.
For å bevare husfreden lager jeg middagen, også lager snekker’n noen fremragende smørbrød til seg selv, av og til, med noe syltetøy fra innerst i skapet. Han spiser alt så lenge det ikke er gått ut på dato, selv syltetøy som har stått åpnet et års tid. Så lenge datoen ikke er overskredet går det fint. Han er ikke særlig dyr i drift, han momser i seg det som er å finne, mens ungen og jeg mesker oss i deilig Parmaskinke, pesto og flotte solmodne tomater, og er livredde for alt som er gått ut på dato.
Er det noe snekker´n er kresen på derimot så er det kjøttet. Her holder det ikke med noen seige slintrer til 20 kr pakken, nei her skal kjøttet helst være selvskutt, flådd, hengt på en krok, sirlig partert av en slakter med gullkniv. For snekker’n er ikke bare god med hammer og spiker, nei han liker å traske rundt i skog og mark og skyte dem med spinkle ben og brune øyne i de dype skoger. Jeg har sett nok friluftsserier for et helt liv og hørt nok om hvilke regler som gjelder i skog og mark. Jeg, derimot, liker at kjøttet kommer vakumpakket fra kjøledisken, og vil helst ikke finne et helt ben i fryseren, ei heller en skalle eller tre. Jeg synes alt av vilt smaker einebær og lyng og griner på nesa hvis det kommer et kjøttstykke på benken med en hårkvast på.
Snekker´n ønsket seg stort, dobbelt kjøleskap med isbitmaskin. Som sagt så gjort. Vi raste rundt en lørdag opp og ned og rundt i hele Arendal for å finne oss et kjøleskap. En lørdag! Det var folk overalt og for en som elsker hjemmekontor og som ikke ser problemet med sosial diastansering var dette nesten en prøvelse i seg selv.
Men det ble kjøleskap, sånn dobbelt. Nå er jeg veldig spent på hvor mye det bråker hver gang det detter ned en isklump. For jeg skal nemlig ha kontor vegg i vegg med isbitmaskinen. Og det kan jo by på et par utfordringer for en som til og med irriteres av fuglekvitter en tidlig sommerdag.
Så var det kjøkkenet. Jeg har jo sett for meg i hodet hvordan det skal bli. Det er kjøkkenøy og lange benkeplater, sittegrupper og allverdens, men her skjønner jeg at vi står ovenfor en utfordring eller to.
Vinduet på den ene veggen står for lavt i forhold til en eventuell kjøkkenbenk så der må det inn en annen løsning. Kjøkkenøyen kan bare være like bred som en koketopp-plate, hvis ikke så blir jeg nødt til å gå hele fem skritt ekstra når jeg skal sette matvarer inn i kjøleskapet. Det ville da nemmelig kun være tilgang til kjøleskapet ved å gå rundt hele kjøkkenøyen, og ikke som tenkte til nå, hvor det er tilgang til kjøleskapet fra begge sider. Hvis kjøkkenøyen skal være like bred som jeg ønsker vil det bli trangt på den ene siden, men fritt fram på den andre siden. Jaha, det er store problemer i hverdagen skjønner du, en eller to veier til kjøleskapet!
Snekkern har tatt ned alt av vegger i huset, bortsett fra til doen. Det vil si at hele huset er åpent, så her blir det fri ferdsel. Du skal ikke komme borte i noe på din ferd rundt i huset og alt er klargjort for fremtidige gå-stoler. Så da var det frem med målestokken og vise meg hvor trangt det ble med løsning 1 og hvor trangt det ble med løsning 2, mens problemet er egentlig at han vil ha litt sånn funkis stil, mens jeg derimot, vil ha det hjemmekoselig og lunt.
Kjøkkendiskusjonen endte i høy C, hvorav jeg avsluttet det hele med ord om som ga uttrykk for sterk misnøye. Vi har altså ikke snakket om det siden, og her må vi nok ha inn noen profesjonelle, både på samarbeidsfronten og kjøkkendelen. Lykke til til de som får den oppgaven.
Midt oppe i valg av både kjøkken og kjøleskap var Snekkern så heldig at han skulle få en halv gris, og det er jo stas. En sånn gris som har gått ute og koset seg med nøtter og deilige rester, og som ikke har vært annet enn lykkelig i hele sitt liv. Snekkern takket ja og gleder seg stort til juleribba.( Jeg må bare ikke tenke på at grisen engang har vært så søt som denne.)
Han drar avgårde for å hente dette nye kjøleskapet med frys slik at grisen kunne få plass i det. Vel, etter to runder til butikken for å hente kjøleskapet uten at det var klart, ga Snekker ´n opp og hyret et distribusjonsfirma for henting og levering. Grisen, den endte, etter å ha vært på langtur både hit og dit, i fryseren til min tante. Så det blir jul og det blir ribbe, av deilig frittgående gris. På hvilket kjøkken det blir er for øyeblikket veldig uklart, men det jeg vet helt sikkert, er at det å lage ribbe på primus utgår!
Ønsker alle en god uke, stay safe 🙂
