Når vi snakker om slanger tenker vi som regel på de som finnes naturlig i skog og mark. I Norge har vi kun en slange som er giftig, huggormen. Men mange liker faktisk å ha slanger som kjæledyr, og i lang tid var alt av reptiler forbudt som kjæledyr i Norge. Nå derimot har mattilsynet gitt unntak for ni slange arter, syv øgle arter og tre skilpadde arter. Personlig kunne jeg kanskje hatt en skilpadde, men en slange? Absolutt ikke! Vi har tatt en kikk på hvilke slanger du, lovlig, kan ha hjemme hos deg.
De lovlige slangene kan både innføres og holdes som kjæledyr i Norge. Blandt disse lovlige slangene er det ingen som er giftige, men de kan være noen tøffinger å ha i hus likevel.
Disse eksotiske slangene kan du ha som kjæledyr
Grønn trepyton
Denne karen er i pytonslangefamilien og er en kvelerslange. Den er helt klargrønn i fargen og kan bli 2 meter lang. Den lever i trærne og bruker mye av tiden sin på å ligge sammenkveilet mens den slapper av. Den gomler i seg små gnagere, og en gang i blant klatrer den ned på bakken, om natten. På Ny-Guinea er den ansett som et lekkert lite måltid.
Kongepyton
Kongepyton er en liten kvelerslange som liker seg best i gressmarker og åpne skoger på stadig jakt etter pattedyr den kan spise gjennom natten. Den kan, hvis den vil, gå i dvale i jordhull under bakken i tørketiden. Selv om den bærer navnet kongepyton er den den minste av pytonartene, og er kjent for sitt fredelige temperament.
Teppepyton
Teppepyton er i pytonslangefamiien og er en nattaktiv kvelerslange. Den er som mange andre, aktiv om natten og spiser både katter og små hunder, samt fugler og øgler. Den liker seg i utkanten av byer, klatrende i trærne, men den blir også ofte sett når den ligger og soler seg. Den kan bli opptil 4 meter lang og blir av noen ansett som et smakelig måltid.
Hagetreboa
Hagetreboa er en kvelerslange som kommer fra regnskogen i Sør-Amerika. Den føder levende unger og blir opptil 1,5 meter lang. Den livnærer seg stort sett på fugler og trives best i trærne. Hagetreboa blir regnet som en aggressiv art og er lynrask i sine bevegelser som fuglejeger.
Kongeboa
Kongeboa er en middels stor kvelerslange og er mest å finne i tropisk regnskog i Sør- Amerika. Skinnet på kongeboaen har alltid vært populært til bruk i slangeskinnsprodukter. Den blir fra1 til 4 meter lang og veier hele 10 til 15 kilo, så dette er ingen lettvekter. Den er en god svømmer og liker seg i nærheten av elver. I dag blir de fleste kongeboaer oppdrettet i fangenskap.
Regnbueboa
Regnbueboa er en lite aggressiv kvelerslange som skinner i regnbuensfarger. Den er ikke større enn 1,5 meter og veier rundt 4 kilo. Den føder levende unger og trives i fuktige regnskoger i Sør- Amerika. Den trives på bakken og beveger seg mest rundt på natten. Den er en reser på å raide fuglereder og driver med bakholdsangrep i jakten på alt fra gnagere til flaggermus.
Kornsnok
Den ser ganske søt ut, men er du en artsfrende må du te deg med forsiktighet for kornsnoken kan fint spise andre slanger, uten problemer. I tillegg lever den av firfisler og kan bli rundt 1,5 meter lang.
Melkesnok
Den er skarp i fargene denne karen og man kan fort tro at den er giftig, men det er den altså ikke. Den kan bli opptil 2 meter lang og er slank og flott.
Husk å sjekke om ditt ønskede hobbydyr trenger en CITIES- tillatelse. 12 av de 19 lovlige reptilene trenger nemmelig en slik tillatelse. Dvs at du må søke myndighetene i det landet du handler i fra om tillatelse til å frakte dyret ut av landet. Den innvilgede tillatelsen må legges frem for tolleren ved innførselen til Norge.
Selv om disse slangene, som blir kalt hobbydyr, ikke er giftige må jeg innrømme at jeg hadde blitt litt varm i toppen om jeg våknet opp og jeg manglet en slange. Når de holdes som hobbydyr bor de gjerne i terrarier, så de har hvertfall en fast plass å oppholde seg. Vi kan kanskje enes om at de er flotte å se på, men jeg nøyer meg med å se dem på bilder og ikke i virkeligheten.