Det er alltid en grunn til å smile !

Det er tidlig morgen i Oslos gater. Den pulserende byen begynner sakte, men sikkert å komme til liv igjen. Kontorlokaler står fortsatt i stummende mørke, men livet er i ferd med å komme tilbake til normalen, om enn noe forandret siden midten av Mars.

Varmen kommer sigende, det er sommer i luften, og jeg står på utsiden av Pascals Kaffebar. Jeg er fylt med skrekkblandet fryd, jeg har fått audiens hos en konditor legende. En konditor som er regnet som en av verdens beste konditorer. Jeg har blokken og pennen klar, og fylt med forventning entrer jeg Pascals Kaffebar.

Med et smil blir alt bedre

Mr. Dupuy er selv på jobb bak disken. Han er et stort strålende smil der han står og steamer melk og fyller pose på pose med deilige kaker til sukkerhungrige kunder. Han har et ledig øyeblikk og jeg presenterer meg, men ingen håndhilsing. Ikke i disse dager. Det føles rart og uhøflig, jeg avvæpner det hele med et smil. Det hjelper, for Pascal, han smiler tilbake, ekte og imøtekommende.

«Alle bør smile mer, og smile hele dagen.»

-Pascal Dupuy

Han løper mellom kaffemaskinen og kakedisken. Han smiler, gestikulerer og gir komplimenter. Han er mannen som sverger til svart kaffe hver morgen, melk og skum er ikke noe for denne imponerende franske konditoren.

Den ene kunden avløser den andre. Jeg sitter helt stille på en av krakkene i kaffebaren og observerer. En kunde har sin første arbeidsdag på kontoret i dag, men har glemt nøkkelen sin og må vente på en kollega. Han venter med en kaffe, sirlig laget av Pascal sine hender. Pascal serverer noen historier og ønsker alle en god dag. Det kommer noen vakre franske fraser, ikke en eneste kunde kan la være å smile på veien ut. Selv de som kommer inn med vind i håret og hastige steg får lavere puls og skuldre. De forlater kaffebaren med en nylaget kaffe og et stort smil.

Tollbugata 11

I Tollbugata 11 ligger Pascals kaffebar og Pascals konditori side om side. Dette ærverdige bygget som har huset konditorer siden 1895. Når du entrer konditoriet sluses du inn i en svunnen tid. Lokalene er verneverdige med utsmykninger jeg ikke trodde fantes lengre. Jeg trekker inn duften av søte lukter som vanilje og sjokolade. Jeg føler jeg kan se konturene av flotte hatter med fjær, og lange fotside kjoler.

Året er Januar 1995. Pascal har akkurat fått nøklene til det som skal bli hans første suksess på veien mot internasjonal og nasjonal anerkjennelse. Mange er skeptiske når Pascal bestemmer seg for å åpne konditori i Tollbugata 11, men Pascal har bestemt seg. Lokalene har snakket til han, og han skal gi lokalene det de sårt har savnet, kjærlighet og omtanke. Pascal bruker 6 måneder før han er klar til å åpne dørene, og 14. juni 1995 braker det løs. Etter 2 uker med salg av franske makroner, bakt med omhu og kjærlighet, kan han snu alles skepsis til skamme.

Pascal Konditori er en fullendt suksess, og dette var bare starten på et 25 årig eventyr.

I dag rommer konditoriet tre fulle etasjer med produksjonsrom og det produseres for harde livet. Det lages blant annet Quiche, kaker og sjokolade. Ofte står han selv i produksjonen, men etter at de startet med hjemkjøring har det også blitt en del av arbeidsdagen til Pascal. Tidligere har det ikke vært rom for hjemkjøring, men når hverdagen endret seg så drastisk hev han seg rundt. Han laget en video på Facebook i forbindelse med påsken, og i løpet av 2 uker hadde han utlevering på 1500 bestillinger. Pascal ser ikke begrensninger, han ser muligheter. Kunne ikke kundene komme til han, fikk han reise til dem. Hvem ville ha trodd i 1995 at dette ville bli et av Norges største eventyr?

Det franske hjertet

Hvordan havnet Pascal i Norge i første omgang? Han dunker seg på hjertet. Ja, selvsagt ! Han fulgte kjærligheten. En nydelig Norsk studine kapret hans hjerte tidlig i tyveårene, og tok han med til Norge. Dette litt stivbente landet med Bløtkake og Kransekake i hvert eneste selskap. Han har aldri angret, Norge har blitt hjemmet hans. Vi er mange som er glade for det i dag, at veien til Pascal brakte han hit.

Franskmannen er kjent for sitt temperament, og når bakesjefen, Brieux, kommer inn i Kaffebaren kjenner jeg at jeg er nødt til å spørre han om Pascal. Vi snakker litt om dagene som kom og gikk, de dagene som var så rare. De har vært kreative, de har funnet gode løsninger. Pascal klarer seg godt, selv om det er utfordrende tider. Men det er nå de beviser hva de er laget av.

Brieux skryter av sjefen sin.»Han er alltid på jobb, krever like mye av sine ansatte som av seg selv. Han har total varekontroll. Han står i produksjonen og han kjører varer. Han gjør alt». Jeg drister meg til å spørre –  » Men er han streng han Pascal ?» Brieux løfter blikket og ser meg rett i øynene –

» javisst  er han streng, men han er fransk, og alle franskmenn er strenge !»

-Brieux

» Det handler om kvalitet og kontroll. Alt som leveres ut skal være bra, kunden skal alltid være fornøyd! » Det høres en rungende latter i Kaffebaren og Pascall er tydelig strålende fornøyd med sin bakesjef. Han har forstått det. Det er kunden som er i fokus, ikke om Pascal er streng eller ei. Det oser integritet og ære. Ingenting som forlater Pascal skal være annenrangs servering. Han er streng på det Pascal. Han mener det er veldig enkelt. «Spør deg selv! Vil du servere dette til din mor ? Hvis nei, da skal du heller ikke servere det til kundene» . Det er vedtatt, oppe og avgjort. Rett og slett ferdig snakket, som vi ville ha sagt det. Jeg kjenner jeg liker denne innebygde integriteten, denne stoltheten i faget. Den kan ikke læres, den kan bare føles. I et ekte fransk hjerte.

Merkevaren Pascal

Endelig har Pascal tid til fem minutter. Jag blir servert en soft is med Pascal sin Karamell med havsalt. Jeg har spørsmål jeg vil stille, men jeg klarer ikke stable ordene ut. Den Karamellen tar all fokus. Den er som en drøm i munnen. Du kan kjenne det. Fløte, smør, sukker, alt det som franskmenn er så kjente for. Gode råvarer, med fløte og smør.

Jeg kommer til meg, ser på Pascal og tenker at det er virkelig imponerende dette lille imperiet som han har bygget opp. Navnet har blitt en merkevare, vide kjent. » Du har gjort en god jobb der Pascal, denne merkevaren du har bygget». Han ser meg rett i øynene, » Det er ikke jeg som har gjort det. Det er kundene og gjestene våre som har bygget merkevaren Pascal. Jeg bruker de beste råvarer og har respekt for hvert eneste produkt vi leverer ut. Da blir kundene fornøyde. Dette er kundenes fortjeneste, men vi må levere hver eneste gang, alltid !» Han har et poeng der, denne mannen. Han er ikke bare god til å bake, han har teft og forståelse for businessen rundt.

» En fornøyd gjest forteller om det til noen, en missfornøyd gjest hyler til mange !» Det må man aldri glemme! Det er gjestene våre vi lever av.

-Pascal Dupuy

Veien videre

Jeg går rundt med store øyne. Det er mye jobb som ligger bak alt dette som Pascal gjør. Ikke bare med tanke på produksjonen, ansatte og kunder, men alt det som gjør at han driver så godt som han gjør. Jeg tenker at han må være mer enn fornøyd, kan han ikke nå lene seg tilbake og nyte det gode liv? Han rister på hodet » Dette er jo det gode liv. Vi har fortsatt ønsker og planer. Dagene kommer til å være annerledes i lang tid fremover og vi ser at kundene våre bruker mer tid hjemme, sammen. Vi jobber med et konsept hvor gjestene kan hente nylaget mat her hos oss. Ferdig i små jerngryter. Det blir smakfullt og effektivt med topp kvalitet ! Vi tenker nytt hele tiden.»

Jeg føler meg ikke ferdig, ikke på lang lang tid.

-Pascal Dupuy

Pascall skal på ferie i år, med seilbåten. Nyoppusset og skinnende skal hun seile sin eier til Lofoten og Helgelandskysten. Han drømmer om seiltur i to måneder, men han har livsverket sitt, og er usikker på om han kan forlate det hele for å seile Norges kyst. Det er et stort ansvar å bære det å drive Norges mest anerkjente konditori. Det er et ansvar som krever raske løsninger og langsiktig planlegging. Men selv en av verdens beste konditorer trenger nye impulser og lave skuldre.

Med et nyinnkjøpt glass med Karamell takker jeg Pascal for tiden hans. Jeg stiger på nytt ut i Oslos gater, og mens jeg legger Tollbugata 11 bak meg kjenner jeg på en overstrømmende glede over sommeren som er på vei, gleden over at det menneskelige fortsatt har plass i hverdagen vår. En mann som Pascal som gleder hver en gjest med kaffe, franske gloser og komplimenter hver dag mellom klokken åtte og ti på morgningen.

Takk Oslo, og takk Pascal.

Pascal Dupuy er født 1965 i Frankrike. kom til Norge som 21 åring og startet sin konditorkarrière ved SAS hotellet i Bergen. Han regnes som en av verdens beste konditor og er innlemmet i prestisjetunge selskap som Relais Desserts International og Guide des Croquers de Chocolat.

På Tv har Pascal deltatt i «skal vi danse», «Hele Norge Baker» og «Pascal Konditori «.