Sørlandsidyll på sitt aller beste

Sørlandet er godt kjent for sin vakre skjærgård, og det er få steder som kan sammenlignes med det vi har muligheten til å oppleve hver dag et stenkast fra land. Alle og enhver som er født og oppvokst her, er så og si oppvokst i båt, og har manøvrert seg rundt alene fra de var en neve stor. Skjærgården vår har så mye å by på at det er ingen problem å fylle dagene med opplevelser. Turistene som kommer nedover hver sommer skryter uhemmet av alt som er å se, alle spisestedene som ligger i vannkanten og ikke minst «flatskjæra». Skjæra som ligger flate i vannskorpen, men som fyller gjest på gjest hver eneste solvarme dag. Nærmere paradis kommer du ikke, og alt er ren nytelse.

Jeg er ikke av det sjøsterke slaget, men en tur i Tvedestrand sin skjærgård i nesten flatt vann klarer selv jeg å være med på. Tur ut på åpent hav er overhodet ikke aktuelt, da alt over krusninger i sjøen skaper maks redsel, svimmelhet og grønn farge i ansiktet. Kjedelig for dem så tar meg med på tur, men et hyggelig avbrekk fra hverdagen for meg, når vannet er flatt, vel og merke. Jeg elsker august måneden. August byr på litt mindre kaos og mulighetene for å komme til, både til vanns og til lands, og denne dagen valgte vi oss Furøya. Og for en dag det ble! I sakte fart tøffet vi oss ut til den vakre øya som ligger rett på utsiden av Tvedestrand havn. Og skal vi tro de som elsker å ta vare på den, samt de som driver restaurant der, er det visstnok Verdens Beste Øy.

Veien blir til mens en går

Vi la til ved bryggeanlegget og kjente sulten gnage. Furøya restaurant som drives av Vertshuset Tvedestrand er viden kjent for både mat og beliggenhet. Vi benyttet anledningen til å spise i vakre omgivelser, og med en kort spasertur ble vi møtt av det majestetiske hovedhuset som stråler i solen som en aldrende dame, men fortsatt full av sjarm og lekenhet.

Det magiske hovedhuset

Har du sett en mer idyllisk beliggenhet i ditt liv? Dette huset rommer åresvis med historie, og i dag rommer det en restaurant som serverer de lekreste retter, med den mest magiske utsikt. Nok en gang kan jeg kjenne et sus av fordoms tid, og jeg har ingen problemer med å se for meg lange, tunge kjoler, og paraplyer i solen, samt en og annen pram som silkemykt smyger seg inn i kveldens solnedgang. Det var som om pusten ble snappet ut av meg der jeg stod på toppen og kikket ned på eiendommen. Så praktfull og vakker med nydelig utsikt over glitrende vann. Nå spilte det igrunn ingen rolle hvordan maten kom til å smake, de hadde allerede vunnet.

Verdens blideste Servitør

I det vi runder en liten bakketopp for å komme inn i hagen til restauranten blir vi møtt av verdens blideste servitør, Ann Kristin Eriksen. I et eldorado av solsikker badende i skinnende sol, smiler Ann Kristen like bredt som solsikkene blomstrer. En bedre velkomst kommer vi aldri til å få noe annet sted.

Hovedhuset

Øya var i privat eie helt frem til 1993, men nå er øya i all sin prakt, med alle sine hemmeligheter, åpen for allmennheten. Gud, så heldige vi i er som har alt dette i vår umiddelbare nærhet.

Inngang til utestua til restauranten.

Når vi kommer oss ned i hagen blir vi møtt av dette, det er så vakkert så en nesten mister pusten. Nydelige fargede vinduer, åpne dører som lover deg en hjertevarm velkomst.

Utestua er tilgjengelig for dem som vil spise på Furøya Resaurant, selv på en regnfull dag. Og vi er ganske sikre på at det er rift om de to bordene som rommer denne utestuen.

Det blomstrer og gror som det gjorde i sine glansdager. Før i tiden var hele omårdet dekket av frukttrær og bærbusker så langt øyet kunne se. I dag er det kun blomster igjen, og all den gamle dyrkede marken er i dag fjernet for å holde vegetasjonen nede og holde områdene brukelige for besøkende.

Mat og utsikt hånd i hånd

Det er på ingen måte noe å klage over når maten skal inntas. Denne utsikten er ikke hverdagskost for alle restauranter rundt forbi.

Ostetallerken i havgapet

Jeg elsker ost i alle varianter, og da var ikke valget vanskelig å ta når denne stod på menyen. Deilig oster i mange varianter, noen av sesongens bær og nybakt focaccia. Akk, livet dere, det er ikke det værste man har.

Øyas hemmeligheter

Deilig mat er fortært, men turen er enda ikke over. Øya byr på vakre naturstier med overraskelser rundt hver sving, eller over hver bakketopp. Og rett foran oss dukker det opp et 300 år gammelt eiketre. Med en stammeomkrets på fantastiske 4,53 meter! Dette er ingen lettvekter av et tre, og det er praktfult!

Lage minner

Det fantastiske eiketreet er langt fra pensjonert, og det går aldri av moten å huske. Med litt hjelp kommer man virkelig høyt, men det er viktig å holde seg fast, det kan være langt ned til bakken i full fart.

Frittgående sauer

Frittgående dyr er alltid godt å se, og disse lider virkelig ingen nød. De løper når du nærmer deg dem, men de er overhodet ikke farlige. Disse søte bor på Furøya helt frem til sesongen er over, da blir de fraktet til land igjen, i båt.

Den magiske skogen

Du vet den følelsen når du et øyeblikk føler at hele barndommens fantasi og magi plutselig blir virkelig. Slik er det på Furøya. På en vandring gjennom «skogen» på velbrukte stier dukker det plutselig opp flotte trær. Og ser du nærmere på dem så kan du se det, ansiktene.

Denne er så blid så blid, og du kan ikke bli annet enn glad for å se på den.

Han her derimot er ikke fult så fornøyd. Det er alltid en sånn i flokken. En som er halvfornøyd med livet, og verden generelt.

Dette er en luring. Smilet sitter skjevt og ser ut til å holde på all verdens med hemmeligheter.

Denne kan se ut til å både gi deg et suss eller kanskje han tar en en liten trall. Vanskelig å si, men artig er den.

Øyas vakre omgivelser

Hele øya er selvsagt omringet av vann, men det er så mange flotte utsiktspunkter. Som dette her. Du får automatisk ro i sjela og i hodet. Det er mange som bruker øya til overnatting i telt, eller i de små hyttene som er å finne. Magisk er det uansett.

Badetid

Tilbake i båten må det noen kveldsbad til. Etter noen varme dager i august kunne gradestokken måle hele 22 badegrader. Jeg er litt kruken og kjente kulden bite meg helt inn i nakken, men det var fantastisk avkjølende og godt.

Takk for oss

Dagen er over og minnene er godt lagret og bevart. Det trenger ikke være dager som dette hver dag, men én dag som dette kan jeg leve veldig lenge på.

Takk for at vi fikk besøke deg, kjære Furøya. Og vi er svært tilbøyelige til å være enige med Furøya Restaurant.

Furøya- Verdens beste øy!

Øya var i privat eie frem til 1993, og idag ligger det en «klar forutsetning for nye eiere at alt utenomhus skal være tilgjengelig for allmenheten til enhver tid.» I dag er øya fredet og eiendommen er overført il Furøya IKS og forvaltningen av bygninger og anlegg er tillagt Aust-Agder Fylkeskommune. Samtidig er er det stiftet en forening som heter «furøyas venner, Det er en ideell og non Profit organisasjon som skal arbeide for å videreutvikle Furøya som et friluftsområde for allemennheten, Sosialt samvær og dugnadsarbeid vil stå sentralt i foreningens aktiviteter.

Kilde: Furøya.no