Det er november og det nærmer seg jul med stormskritt, hvertfall i min verden. Jeg vet det er mange som synes det er alt for tidlig å i det hele tatt tenke tanken, julefering. Jeg derimot har sett på julefilmer siden midten av oktober og jeg elsker den fell good følelsen som julefilmene gir. Det er ikke helt slik at jeg benker meg ned foran tv skjermen og følger filmen fra start til slutt, det er vel mer slik at jeg hører på det i bakgrunnen, mens jeg driver med alt annet. For er det noe jeg virkelig ikke klarer så er det å sitte helt i ro uten en tanke i hodet. Det er virkelig helt klin umulig. Det er så mange tanker som svever rundt i topplokket at jeg blir helt utslitt av meg selv, og jeg tenker med gru på stakkars Snekker´n som innimellom letter på et øyelokk når praten min går og går.
Jeg har hjemmekontor og jeg synes det i utgangspunktet er helt topp, men nå kjenner selv jeg at det begynner å tære på kreftene. Midt i oppussning og flytting, sitter jeg med hjemmekontor i sofaen, til stor fortvilelse for både ungen og Snekker´n. Det er papirer og allverdens rundt forbi, og overalt. Katten som leker med alt av penner og som absolutt skal, og må, legge seg på et av papirarkene mine. Jag skyver katten unna, prøver på nytt, men han gir ikke opp så lett og kommer krypende tilbake. Tilslutt finnes det ingen annen utvei enn å la katten hygge seg ute litt.
Det er nok av elendighet som skjer rundt forbi om dagen og da må det være greit å kunne kose seg så best en kan. Jeg skulle ønske det var fuglenek til salgs allerede, men jeg er derimot umåtelig glad for at det ikke snør, forløpig. Jeg skal tross alt flytte og alt er så mye enklere når veiene ikke er hverken fulle av is eller snø. For nå skal det bæres, opp og ned og inn i bilen. Men det er strengt tatt ikke store problemene å snakke om, tatt resten av verden i betraktning om dagen.
Om ikke lenge er det full fart med julevasken. Det skal skrubbes og skures til nevene er hovne og rød, men sånn helt egentlig er det vel viktigere at vi holder det jevnt rent helt året, så kan vi heller kose oss litt ekstra med koselige juleforberedelser.
Jeg baker ikke de syv slag siden småkaker ikke er min favoritt. Delfiakake derimot, den slukes i dagevis gjennom hele uken og jeg har null forståelse for at vekten stiger til vers hver enste jul. Det blir ikke noe bedre denne julen. Nå blir det julekilo sammen med «holde seg inne kilo», men tross det, så er det vel egentlig bare å håpe på at det kommer bedre dager fremover. At smittetallene går ned og at vi ganske snart kan gi noen en klem igjen, uten å frykte at vi drar med oss det forhatte viruset videre til noen vi er glade i.
Dagene går nesten i sirkel. Det er strikketøy, det er Netflix, det er telefonsamtaler til dem som står hos nærme. Det er juleønsker og planlegging, men aller mest er det ønsker om en tilnærmet normal hverdag. Jeg har aldri vært så glad i å klemme på alle og enhver, men nå må jeg innrømme at når den tid kommer, skal jeg klemme alle som jeg møter på min veg, absolutt alle. For en klem betyr virkelig mer enn hva jeg trodde. Virkelig.
Med ønske om en god uke til dere alle sammen 🙂
Serietips: The queens Gambit, på Netflix
