Nok en uke er over og en ny uke er på gang. Arbeidstøyet til snekker´n må vaskes og det er ikke bare bare. Det er en hel prosess i seg selv å bare få tøyet inn i vaskemaskinen. Lommer må tømmes og alt tar en liten evighet. Midt oppe i alt som sjer her så synes jeg det var lurt å få en liten kattunge. Vi fikk han i sommer og han viser seg å ha mer enn litt sterk vilje.

Pus elsker gutta i huset og har lagt meg for langsiktig hat. Jeg forsøker iherdig at den skal like meg, men uansett hvor mye jeg frister han, sitter han mer fast i fjeset på meg, enn han ligger på fanget og maler. 

Tørketrommel og mas

Jeg har vaskemaskin og tørketrommel på kjøkkenet. Noe jeg stort sett synes er koselig på sin litt rare måte. Helt til snekker´n kom inn i bildet. For snekkere bruker «snekkerbukser» med x- antall lommer som skal romme små spikre, bits og gudene vet hva. Ikke nok med det, men buksene er fulle av små hemper og spenner til absolutt alt. Så når vaskemaskinen tømmes renner det ut skruer og spikre i alle former og varianter, sammen med bittesmå cm av røde blyanter som har blitt liggende igjen i buksene.

Hver gang arbeidstøyet skal vaskes er det aldri en eneste arbeidsbukse og oppdrive i hele huset. Det igjen medfører at buksene må tørkes i tørketrommelen. OG det! Er ca noe av det mest irriterende som skjer i dette huset i løpet av en uke. For disse buksene som er utstyrt med alt av dingeldangel, slenger rundt i tørketrommelen med samme lydnivå som på en sementblander.

Tøyet kastes rundt i maskinen med det for øyet at jeg skal ende opp som mentalt gal i løpet av et par timer. Ikke kan jeg legge meg fordi jeg har hørt at de fleste branner oppstår i enten vaskemaskinen eller i tørketrommelen. Som den pliktoppfyllende mor og samboer jeg er, sitter jeg oppe og venter tålmodig på at treskverket av en tørketrommel, på et eller annet tidspunkt, skal bli ferdig.

Innen det skjer er jeg mer frynsete i sansesenteret i hodet enn en løve i bur i dyreparken. Hadde enda snekker´n planlagt litt så han hvertfall hadde hatt én bukse igjen som var ren, da kunne de nyvaskede arbeidsbuksene hengt til tørk, men neida. Snekker´n  blir som et barn som har glemt at det er gym i morgen og treningstøyet ligger til vask. Her skal det vaskes og tromles til alt av tålmodighet er som tørket, og ristet ut av meg.

Fantestreker

Mens jeg sitter, og ligger, på sofaen med dette treskverket i bakgrunnen kommer det en svart, halvstor katt, hoppende i ett byks opp i fjeset mitt med kjeften halvåpen. Han har regelrett alle tenna og klørne ute. Lik en ninja katt fra en barnefilm som drømmer om verdens herredømme. Denne super søte lille saken som kom hjem til oss i sommer som jeg har matet og gitt godis har bestemt seg for at jeg er den i familien som skal få gjennomgå.

Jeg hiver ut en arm i ren refleks mens jeg lukker øynene og klarer å stoppe angrepet sånn halvveis mens katten flyr i bue over sofaen. Han rister på hoder, skuler opp på meg og før jeg får sukk for meg har han tatt en runde over sofaen med hastigheten til en ilder. Han er så rask at jeg bare ser en skygge før han kommer i svalestup ned, og over meg. Nok engang har jeg refleksen i orden, og nå ryker katten ut. Etter et par minutter skraper det på døren og jeg har ikke hjertet til å gjøre annet enn å slippe han igjen.

Endelig kommer pus opp på fanget mitt. Jeg koser med han og er helt sikker på at NÅ, NÅ har han skjønt det, at han må være snill. Han strekker seg opp mot ansikt mitt og maler, jeg klapper på han og synes han er så søt. «I am letting my gard down». Pus ser på meg, blunker igjen, maler litt ekstra, og der i et ubevoktet øyeblikket kommer den lille haikjeften ut, og i en rasende fart biter han seg fast i nesa på meg. Han biter hardt og kraftig, men akkurat i et så kort øyeblikk at han på egen hånd rekker å stikke av.  Jeg hyler ut og hiver meg etter dette lille monsteret, kun for å se den litt tjukke rompa hans åle seg under sofaen raskere enn Ingebretsen brødrene krysser målstreken. Og der blir han liggende.

Hvile mellom slagene

Det skjer støtt og stadig at jeg blir angrepet av pus, og jeg klager min nød til snekker´n. Den katten er gal! Han angriper meg, og biter! På sindig sørlandsdialekt maner snekker´n til myndighet. Du må sette deg i respekt. Du er sjefen, og jeg kan ikke tro han biter deg så hardt, han vil bare leke. Jaha, du !!

Jeg er helt sikker på at pus gjør dette med vilje. Som en blanding av en kamikaze og ninja styrer han hele huset. Henger i håret mitt hvis jeg går ned trappen og han sitter igjen oppe. Jeg kommer snublende ned trappa med en halvvoksen katt som henger etter klørne i mine hårrøtter. Så tar han nok en gang sats og spinner rundt og jeg rekker akkurat å åpne verandadøren så katten havner ute. Så er det inn igjen etter en stund, litt mat og da er han trøtt og vil endelig sove.

Snekker´n og pus

Katten sover helt til han hører snekker ´n sine bukser komme snikene inn på ettermiddagen. Da hiver han seg ut, lik som en hund for å møte sin herre, sin mester, mens jeg sitter oppskrapet fra anklene og opp til hårfestet. Snekkern tar «gutten sin» i armene og kan ikke for sitt bare liv forstå hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, for pus er bare snill. Ja, jommen sa jeg smør!

Pus ligger så lang han er i fanget på snekker ´n og koser seg og maler, med det mest bedårende uttrykket du kan tenke deg, mens han skuler mot meg. Katten maler og snekker ´n viser pus filmer på tlf sin og de koser seg nesten ihjel. Det hender jeg får litt gehør for at katten kan virke «litt» vanskelig.

Det er nok mest fordi det er fryktelig kaldt å jobbe ute i shorts om dagen. Veldig kaldt. Og bukser kan fort bli til shorts. Så jeg tenker at snekker´n bør hjelpe til med å oppdra pus jeg, og ikke snakke noe mer om hvem som liker hvem, for det finnes flere arbeidsbukser som kan ha godt av en liten trimmings. 😉

God mandag og god uke 🙂