Du har sikkert hørt om mikroplast, men vet du egentlig hva det er, og er det egentlig farlig? Mikroplast er rett og slett en samlebetegnelse for små plast partikler som er mindre enn 5 mm. All plast er industrielt fremstilt, naturlig plast finnes nemmelig ikke, og er heller ikke nedbrytbart. Dermed er det helt umulig å bli det kvitt. Plast som blir kastet i havet blir slitt ned vet at de gnisser mot sand, stein og mot hverandre og blir til mikroplast.

Det er i utgangspunktet de kjemiske tilsetningsstoffene som finnes i plasten som er bekymringsfullt. Det kan lekke ut giftige stoffer fra mikroplasten som kan forurense vannet, som igjen vil skade både mennesker, dyr og andre organismer.

Kosmetikk, tannkrem og skuremidler

Kosmetikk, tannkrem og skuremidler blir tilsatt ørsmå partikler av plast ,polyeten, som er tilsatt for å ha en slipende og skrubbende effekt. Dette er mikroplast som blir betegnet som primær mikroplast. Disse små plast partiklene er for små til at renseannleggene klarer å filtrere dem ut, ergo så ender mange av disse partiklene i havet. Noen steder brukes også slammet fra renseanleggene som gjødsel ved landbruksområder og det er ikke bra for hverken oss mennesker eller dyrene.

Siden både sminke og tannkrem kan inneholde mikroplast er det også en fare for lekkasje av kjemikalier som kan være med på å gi oss hormonforsyrrelser. Hvis du kan se i innholdsfortegnelsen at produktene inneholder polyeten så kan du være rimelig sikker på at det inneholder mikroplast.

Tekstiler, kunstgressbaner og bildekk

Sekundær mikroplast er små plastbiter som brytes ned fra større plastprodukter som bildekk, skosåler, plastposer, plastflasker, kunstgressbaner og tekstiler som microfiber og fleece. Plastbiter blir revet av, eller de blir slipt løs fra større plastdeler. Gummien på hjulene på bilen f.eks blir slitt av dekkene ved kjøring på veg.

Maling

Det finnes også mikroplast i maling. Maling på avveie blir til mikroplast siden maling inneholder akryl. Sørg for å aldri skylle ned malingrester i avløp og levér malingrester og brukt utsyr på gjenvinningsstasjoner.

Tekstiler

Klær som er laget av syntetiske fibre som f.eks treningstøy av microfiber og fleece, bidrar til utslipp av mikroplast. Desto mindre tett stoffet er vevet jo mer mikorfiber avgis ved vask. Mikrofiber er en undergruppe av microplast og er ofte brukt i treningstøy. Fibre fra tøyet kan løsne i vask og bli skylt ned i avløpsvannet.

Skadelig mikroplast

Mikroplast skader dyr og organsimer med en stor mulighet for at det kan skade oss mennesker også, på sikt. Små dyr kan skades fordi tarmene deres blir fylt opp med mikroplast istedenfor mat. Vi mennesker kan få i oss mikroplast gjennom maten vi spiser f.eks fisk eller sjømat. I tilegg kan vi puste inn svevestøv fra veier og kunstgressbaner eller gjennom husstøv.

Plast i magen

Det er nok av eksempler på liv i havet som har blitt skadet av plast. Vi har hørt, mer enn én gang, om store hvaler som har hatt hele magen full av plast, og det er overhodet ikke bra. Hver og én av oss bidrar med nesten 2 kg mikroplast i havet hvert år. I følge naturvernforbundet skylles det 22000 tonn plast ut i verdens hav. Den plasten forsvinner aldri, men slites ned til mindre og mindre partikler som fisk og andre organismer tror er mat. Får vi ikke orden på palstforurerensningen av havet vil det være mer plast enn fisk i havet innen år 2050.

Husk at både du og jeg kan gjøre en forskjell. Ikke kast plast i naturen, og har du muligheten så bruk gjerne bilen litt mindre, vi har alle godt av å begge oss litt 🙂

Kilde: Naturvernforbundet