Huset på Songe
En solvarm dag sitter jeg og «scroller» på facebook. Der dukket det opp et hus 10 minutter fra Tvedestrand sentrum. Rett ved en innsjø med tilgang til sjøen og havet. Litt større enn hva jeg har i dag med utsikt som er til å dø for. Virkelig til å dø for. Jeg dro med meg min eminente snekker på visning gang etter gang. Solgte huset inn så godt jeg kunne, egentlig med alt jeg var god for. Utfordringen var nemmelig den at huset må total renoveres. Det må settes skikkelig i stand. Hun er for øyeblikket en aldrende dame, men vi skulle ta vare på henne. Etter mye blunking med øyelokkene og dådyrblikk sa snekker´n endelig JA! Da var det gjort. Det ble hus på Songe, et steinkast fra vannkanten. O lykke!
Huset er bygget i 1959, og jeg er så imponert over størrelsen på dette huset. I 1959 tror jeg ikke dette var helt vanlig størrelse på hus. Huset er, innvending, bygget fasinerende forut for sin tid. Det er store, romslige rom, lite eller ingen skråtak, eget vaskerom og et stort kjøkken. Alt ligger til rette for oss. Det er én og samme familie som har bodd i huset siden den gangen det ble bygget. Huset rommet faktisk hele 8 barn! Til stor kontrast fra dagens familier som ofte bare har ett eller to barn. Så her blir det nok av boltreplass for oss. Jeg kan snike meg inn på eget kontor, lukke døren og kjenne på roen. Det blir nok gledelig for dem jeg bor sammen med å slippe mine oppgitte sukk hver gang de måtte driste seg til å lage en lyd som jeg kan oppfatte som slitsom. Og dem er det ikke rent lite av! ( både oppgitte sukk og irriterende lyder)
Huset har en utsikt man vanligvis bare kan drømme om å få. Akkurat nå er det min drøm som har gått i oppfyllelse og jeg er sprekkeferdig av skrekkblandet fryd for den nye epoken vi er i ferd med å tre inn i.
Huset har tre soverom i første etasje og alle rommene har dette å våkne til. Finner jeg ikke sjelero her så finner jeg det ingen steder. Det blir spennende å se hvordan dette ser ut og føles på vinteren.
Jeg har allerede besøkt badeplassen på utsiden av huset, og jeg er over meg av begeistring! Jeg gikk ned fra huset, rett over veien og ned i vannet. Heldigere går det ikke ann å være. Nå håper jeg bare på en reprise av sommeren 2018 i 2021. Da vet dere hvor dere finner meg.
En dag var jeg nødt til å prøve meg på hvordan det vil være å bo med så kort avstand til vannet. Det var akkurat som jeg hadde håpet. Dette blir så bra!
Snekker´n er nok ikke like god som meg til å rulle seg inn i den romantiske idyllen som jeg ser på hvert hushjørnet. Jeg kjørte frem og tilbake i flere dager for å se, og kjenne på, hvordan det hadde føltes om huset hadde vært i vårt eie. Hver gang ble jeg like bergtatt. Det er selvsagt nærheten til vannet som fristet. Jeg syntes hele tiden at jeg kunne se for meg sønnen min ute i båt. Jeg hørte barn som var på badeplassen som badet, lo og koste seg, da var jeg rett og slett solgt. Men jeg er ikke handy nok til å sette i gang et helt prosjekt på egen hånd og der kommer snekker´n min inn. Det meste av planlegging blir lagt på han, og han er veldig opptatt av alt skal være i orden, og her må alt fikses. Virkelig alt.
Nå starter renoveringen. Det kommer nok til å dukke opp mye rart, men jeg kommer til å lære allverdens. Snekker´n kommer til å bli oppgitt, veldig oppgitt. Jeg er vel ikke den som lar veldig mye forbigå i stillhet, mens snekker´n er kroneksemplet på en sørlending. Snakker minimalt og med ord som » se det» og «javel» som er for lange setninger med mye meninger å regne. Men for en østlending kan det fort by å problemer. Jeg må ha det inn med teskje, det må komme ord og utfyllende setninger, så dette kan fort by på noen utfordringer.
Du burde absolutt følge med videre i prosessen. Holder vi sammen helt til slutt, eller blir jeg stående igjen med åpne vegger og vinduer som henger i løse lufta? Og alt jeg ser er skosålene til snekker´n som forsvinner ut i horisonten som en sliten og lei cowboy. Jeg må nok bite tennene sammen. Svare med » javel » og » se det» for selv jeg kan ikke leve kun med utsikt.
Ha en god uke og svelg gjerne noen kameler, det kan fort lønne seg 🙂
