Planter som er svartelistet er stort sett planter som blir sett på som ugress som du ikke ønsker å plante i hagen. Det finnes arter som ikke  er svartelistet, men som er merket som «høy risiko», og bør heller ikke plantes i egen hage. En plante regnes som fremmed i norsk natur når den har fått menneskelig hjelp til å flytte seg fra et annet land og videre hit til Norge. Vi ønsker ikke at ukjente, eller giftige planter skal spre seg i naturen og ødelegge for andre planter.

Vi har sett på 5 arter som kan være giftige for mennesker, eller andre planter, og som du absolutt ikke bør ha i hagen din. Har du planter som er «svartelistet» oppfordres det til felles dugnad for å fjerne dem.

Gullregn

Gullregn er ofte å se som små trær som er fantastisk vakre, lette å stelle, men fryktelig giftige. Det er frøene eller ertebelgelen som inneholder små erter som kan være fristende å spise, spesielt for små barn. De kan gi kraftig forgiftning, og det merkes med brekninger, svimmelhet, hjertebank, store pupiller og hallusinasjoner. Ertene svir på tungen og smaker vondt, så faren for at det er mange som blir spist er heller liten. Likevel bør du kontakte giftinformasjonen umiddelbart hvis du oppdager at noen har fått i seg noen av disse ertene.

Det er på grunn av frøene gullregnen setter som gjør at det fortsetter å spre seg. Har du alltid ønsket deg gullregn kan det være greit å bytte ønske ditt ut med en hybridgullregn. Det er en  blanding mellom vanlig gullregn og alpegullregn, et sterilt tre som fortsatt er giftig, men det får veldig få fristende erter. Husk at Gullregn blir ulovlig fra 01.01.2021.

Hagelupin

Hagelupinen ble plantet av Statens Vegvesen i grøftekanter i store deler av Norges land på 80-tallet. Problemet er at de er giftige og har spredd seg videre til skogholt og andre områder. Hagelupinen har små krav til voksested og tar derfor fort over for svakere arter som f.eks norske engblomster. I tillegg har lupinen giftig pollen som gjør humlene mindre fruktbare.

I 2007 ble denne planten oppført på Norsk svarteliste, og i 2016  ble det forbud mot å plante den. Samtidig ble den vurdert til å utgjøre en svært høy økologisk risiko. Den er flerårig og spres via frø, og kan være spiredyktige helt opp til 50 år. Den bør bekjempes før blomstring ved hjelp av luking, slått eller sprøyting. Husk at det kreves dispensasjon fra mattilsynet hvis det skal sprøytes langs bekker og elvebredder.

Selsnepe

Én av Norges giftigste planter er Selsnepe. Den trives godt ved skogstjern og er som oftest å finne på Østlandet og Sørlandet, samt i Hordaland, i Sogn og i Trøndelag. Hele planten er giftig og det er spesielt mye giftstoffer i roten og i nedre del av stilken. Selv en liten smak kan gi alvorlige konsekvenser. Vær obs på at denne planten fort kan forveksles med kjørvel. Du må ikke ta på den uten hansker på hendene, og vask deg ekstra godt etter du har vært i kontakt med den, selv hvis du har brukt hansker.

Den vokser i våte og sumpete områder, eller ved en innsjø, bekk eller myr. Den lukter kvalmt og skarpt. Ring Giftinformasjonen på tlf 22591300 hvis noen har vært nær denne planten. Symptomer på forgiftning av selsnepe er oppkast, diaré, svetting, sikling, svimmelhet, kramper, pustebesvær og bevisstløshet.

Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en vakker og høyreist plante. Den kan vokse opptil 4 cm om dagen og kan bli 3 meter høy. Selv om den har mange gode egenskaper, er utfordringen med denne at det er en art som er i rask spredning, og som dytter ut andre planter som ikke er fult så sterke. Den rett og slett fortrenger andre arter og kan bidra til erosjon. Kjemepspringfrø er også svartelistet og vurdert til å utgjøre en svært høy risiko.

Den er innført som en prydplante fra Himalaya og er å finne på våte enger, i vannkanter, brakkmark, i grøfter og veikanter, i hele Norge. Den spres kun ved frø og er ettårig. Det er veldig viktig at man igangsetter tiltak tidlig i blomstringsperiode, før den får frø.

Parkslirekne

Kommer opprinnelig fra Japan og ble plantet ut i hagene til stor begeistring. Dette er en flerårig plante som ligner veldig på bambus. I dag blir den ansett som noe av det verste du kan ha i hagen. Problemet med denne er at den skiller ut kjemiske stoffer som hemmer veksten av andre planter, og tar rett og slett livet av alt annet du måtte ha i nærheten av den. Den ble fjerne fra manges hager, men ikke lengre enn over gjerdet eller over i hagekomposten, og har tatt seg videre inn i vegetasjonen.

Så lite som en bit på 5 gram er nok til at en ny plante kan utvikle seg. Denne er rett og slett som en utrolig slitsom x som aldri vil innse at nok er nok. Det er over, vi er ferdig! Den er å finne i hele Norge, og fjerner du noe fra en hage eller andre steder, så må alt hageavfall leveres til en gjenvinningsstasjon for sikker håndtering og destruksjon.

Forbudte planter i hagen

Det kan godt være at du allerede har noen av de forbudte plantene i hagen din. Mange av disse plantene har tidligere vært yndede planter å ha i hagen, og senere har de kommet på listen av planter som er forbudt og lite ønsket. Du behøver ikke å fjerne dem, men du har et ansvar for å sørge for at planten(e) ikke sprer seg. For de som har Lupin f.eks, som er en plante som sprer seg via frø, er det viktig at de klippes slik at de ikke setter frø. De plantene som sprer seg via røtter må rett og slett fysisk hindres i å kunne spre seg videre.

Sørg for å aldri kaste hageavfall i naturen, da risikerer du å skape spreding av plantearter som du egentlig forsøker å kvitte deg med.

I 2018 ble begrepet svarteliste fjernet. En av grunnene var at Artsdatabanken ville vise at dette ikke er en forbudsliste. Ny liste fikk navnet Fremmedartslisten, denne inneholder alle arter som er vurdert.

kilde: plantevernleksikonet.no

Kilde: Helsenorge.no